BITT-TILPASSNING

Hestens munn er ikke beregnet på at det skal ligge et bitt i den. Den tannløse delen i hestemunnen fylles helt med tunga når hestens munn er lukket og bittet må ”ta seg plass” ved å presse seg ned i tunga. Tunga til hesten er et svært følsomt organ, noe som må tas i betraktning når man bestemmer seg for å bruke bitt. 

Mange hester trekker tunga bakover og til og med legger den over bittet for å unngå smerten fra trykket, noe som gjør at bittet ligger rett på tannkjøttet som kun er beskyttet av en tynn hinne før man treffer bein. Dette kan føre til store ødeleggelser i beinhinnen i kjeven. 

Noen hester biter seg fast i bittet eller strekker halsen frem og presser det ned mot kinntennene. Dette kan føre til stor slitasje og ødeleggelse på kinntennene som kan føre til svært store problemer for hesten.

Problemer med bittet er også satt i sammenheng med en rekke alvorlige problemer som løs gane, ”headshakers”, lungeblødere og strupepiping.

Om man skal bruke bitt på hesten er det derfor svært viktig at det er riktig tilpasset.

Jeg foretar en enkel munnundersøkelse på hesten før bittet tilpasses. Bittet tilpasses på mål og type først. Det er individuelt hvilken type bitt hesten godtar, derfor kan man ikke si bestemt hvilken type bitt som passer til en hest før hesten har prøvd det og hatt siste ord i saken.

Det er veldig lurt å variere belastningen både i munnen til hesten ved å ha for eksempel to typer bitt å veksle mellom og helst også en bittløs løsning. Man skal helst ikke ri hesten mer enn to dager på rad med samme bittet.

Gode bittløse løsninger:
http://www.williammicklem.com/micklembridle.html

http://www.bitlessbridle.com/






Publiseringsløsning levert av UENO

Copyright © 2014-2017 Dyrisk Helse